Postkort fra Bella Coola Valley

Etter lunsj tok vi oss en tur ca 5 mil innover i dalen, samme vei som vi skal kjøre søndag. Vi snudde ved foten av The Hill, eller ved starten av Freedom Road. Dette er en veistrekning som fortjener å bli nevnt.

Det hadde seg nemlig slik at Bella Coola Valley var isolert i den forstand at man bare kunne komme til dalen med båt eller fly eller til fots. Innbyggerne i Bella Coola hadde bedt om veiforbindelse lenge, men fått avslag fra myndighetene i British Columbia. i 1952 slo en del innbyggere seg sammen, og med 250 dollar, en dynamittgave, lånt utstyr og frivillige, startet arbeidet med å rydde vei. Stor grad av besluttsomhet og steinhardt arbeid ga resultater. Etter 2 år ble veien åpnet, med de offentlige myndigheter til stede. Veien opp The Hill har 11 klatresvinger og en stigning på 11%. Vi rapporterer mer om dette i morgen.

På vår ettermiddagstur i herlig sommervær med 33 graders varme, gjorde vi flere stopp - her er noen postkortbilder

Fire bilder fra Tweedsmuir Lodge

På skiltet i bildet over står det:
Bjørner har fortrinnsrett til vei ved Atnarko River. Hvis en bjørn kommer inn i området, vennligst trekk tilbake eller returner til bilen inntil bjørnen har passert. Å unngå å rette seg etter denne bestemmelsen kan medføre bøtlegging.


Vi har (dessverre) ikke truffet på bjørn, enda. Dette henger nok sammen med at det fortsatt er bær tilgjengelig i åsene omkring og tilsiget av gyteklar laks enda er et par uker fram i tid. MEN, vi har ikke gitt opp håpet om å treffe på en bjørn - det kan meget vel skje i morgen på vår vei opp i fjellheimen over til Williams Lake.

Det kommer fram av bildene at vi gjorde en stopp for besøk i Tweedsmuir Lodge, et standsmessig hotell i naturparken. Vi bevilget oss en iskald cola på verandaen, og passet på å få med et bilde av Mats på hockeyrommet!

Her henger trøyer tilhørende det svenske og canadiske hockey-laget, og selvsagt The Canucks!!

Norwegian Heritage

I formiddag har vi vært en ny rundtur i Hagensborg og Bella Coola. Flere av de vi har snakket med, har fortalt om de norske som kom hit på slutten av det 18. århundre. På godt og vondt. Saken er, kort fortalt, at det var en del motsetninger i de norske bosetningene i Dakota. De mest rett-troende mente at naboene ble for liberale og lettlivede av livet i det lovede land. Derfor valgte fundamentalistene å dra vestover. De tok seg over til Seattle og Victoria på Vancouver Island og derfra videre med dampbåt til Bella Coola. På den tida var det mest Native Canadians som bodde her. Disse fikk avsatt sitt område helt nede ved sjøen, mens nordmennene fikk seg områder å rydde, bygge og bo noen kilometer inn i dalen.

Det er veldig tydelig å se på bygningene at her er det norsk byggeskikk. Jerry som drifter det anlegget vi bor i nå, er tømmermann. Han sier han har studert bygningene nordmennene satte opp og at han er imponert over hva de fikk til. Det ble ikke brukt rundtømmer. De sagde ned trær i den kraftige sedertre-skogen og hadde verktøy/utstyr til å lage plank som de så laftet.

Vi svingte en tur innom i skogen på Walker Island for å se nærmere på disse svære trærne.

Og så svingte vi innom en kirkegård, tenkte vi skulle sjekke norske gravstøtter. Men så viste det seg at den kirkegården vi besøkte tilhørte First Nations avdøde. Ikke mindre interessant det.

Flere bilder her.

Tre stramme karer

Her er vi på trappa utafor hytta vår i Bella Coola Valley. Et herlig sted hvor vi har god anledning til å slappe av og samle nye krefter for turen videre. Om jeg skal si det selv - det var et fornuftig valg i turopplegget å sette av tre netter på dette stedet. Enkelt, med selvhushold, men perfekt for oss!

I dag blir det noen mindre turer rundt i nærmiljøet; museumsbesøk, en sedertre-skog...

Vi får se..

I morgen blir det lang kjøretur igjen, drøye 40 mil over fjellet på Freedom Road til Williams Lake.

Bella Coola Valley

På det stedet hvor vi forventet regn og kulde, har vi i dag hatt full sommer. Sol fra blå himmel og temperaturer over 25 grader. Dagens hovedaktivitet har vært rafting på elva. Det vil si; eco-rafting med en geolog som Lars Monsen-erstatter, for Mats og Sigurd. Oddmund ble hjemme i hytta og jobba med tegneblokka!

Farten var bedagelig, ingen ble våte og det var aldri tilløp til dramatikk. Den 16 km lange turen ned et lite stykke av Bella Coola River, var en herlig opplevelse unnagjort på snaut 4 timer.

Vi lærte om regnskogen generelt og Great Bear Rain Forest spesielt. Om vann fra breer - og vann fra andre kilder, om de fem lakseslagene som hører hjemme i dette miljøet og om dyr og fugler som nyter godt av laksens merkelige/fantastiske livssyklus.

Akkurat i disse dager starter hovedinnsiget av laks - Chinook, Coho, Sockeye, Pink og Chum. Dette registrerer stammen av Bald Head Eagle og på turen  så vi sikkert 100 ørner, de hvithodede som er 5 år eller eldre og de spraglete yngre fuglene (juveniles). Alle disse fuglene var kommet i løpet av den siste dagen - i følge Monsen-kopien som gjør eco-rafting på elva daglig.

Jeg var mektig imponert over disse fuglene på Vancouver Island. Men dette her overgår det meste. 100 svære ørner med et vingespenn på inntil 2 meter på et konsentrert område.

En annen ting som det må skrives litt om; Bella Coola eller den delen av dalen som ligger litt overfor sjøen og havna - Hagensborg, var i pionertida et norskdominert område. Hagen, Christensen, Ødegård, Sagstad og Thronsen er navn som går igjen. Det  var en kontingent fra det norske miljøet i Nord-Dakota som fikk høre om et område i British Columbia som kunne minne om Norge. Med fjorder og fjell. Ca 100 nordmenn tok seg over kontinentet til Victoria på Vancouver Island. Herfra tok de en dampbåt, omtrent samme ruta som vi tok, fram til Bella Coola. Etter det første året reiste mange tilbake, men en kjerne ble igjen. Senere ble det gjort framstøt overfor det norske miljøet i USA og etter hvert kom flere nordmenn til dalen.  I morgen planlegger vi en tur innom det norske museet nede i Hagensborg.

Her er flere bilder tatt i dag...

Veien til Bella Coola

... var lang - fryktelig LANG. Farten på skuta målte jeg ved hjelp av GPS til å være rundt 20 km/t. Og med en fartstid på 13 timer, betyr det at avstanden vi tilbakela er ca 26 landmil. Men været var kjempemessig, bare dønninger over det åpne Stillehavet fikk skuta til å røre seg sidelengs. Og natur og opplevelser under veis var storartet.


Vis større kart

Og da hvalene av typen humpback dukket opp og viste seg fram slik vi ønsker de skal gjøre, da var alt perfekt. Hva jeg følte da hvalen satt fast i skjermbildet - vel, kanskje som en fotballspiller som scorer mål eller en atlet som tar gull i OL? Kanskje ikke fullt så ille, men det kom et utbrudd som fikk folk til å snu seg.

Det er en link i bildet til flere bilder fra sjøturen..

Endelig - Bella Coola

Etter en tur med Bastøferja - eller Queen of Chilliwack - i 13 timer, er vi kommet fram til hytta vår i Bella Coola Valley. Klokka er snart midnatt og vi er trøtte og slitne.  Så nå blir det tannpuss og natti natti.

Men en ting må på plass - dagens bilde må vel sies å være smashing. Da jeg så hvalen i søkeren og klemte til, og så registrerte at jeg hadde fått med så godt som hele dyret, var det en enorm lykkefølelse.. Hvordan dette skal forklares/beskrives vil jeg ikke ta stilling til nå Men her er bildet - det kommer mer i morgen.

Port Hardy

Vi har i dag hatt en grå regnværsdag med temperaturer på rundt 15 grader. Derfor ble forflytningen fra Campbell River og nordover til ferjeleiet ved Port Hardy unnagjort før lunsj, nesten helt uten stopp.

Vi bor på Quarterdeck Inn - et bra hotell plassert rett i småbåthavna. Her er stor aktivitet, mens disse linjene blir skrevet, observerer vi en fisker som heiser opp ei svær kveite og en annen som bærer med seg en 10-kilos laks.

Jeg tok en runde i bygda med fotoapparatet ut på fiskerhavna. Hadde sett noen ørner der ute. Og mens jeg tok noen bilder, kom en Native Canadian bort og spurte hvem jeg var, hvor jeg kom fra og hvorfor jeg fotograferte ørnene. ??

Han mente jeg heller burde fotografere ravnene - de er mye finere og smartere enn ørnene, sa han. Da måtte jeg jo det da...

I morgen er det tidlig opp. Vi må være på ferjeleiet kl 08:15. Så blir det en lang sjøtur, litt ute på åpent hav, men det meste innenfor holmer og skjær. Siste biten av turen blir i en lang, trang fjord før vi når fram til Bella Coola litt før midnatt - ett av de virkelig store og viktige målene for turen vår. Værmeldinga er positiv; sol, vindstille og temperaturer på midten av 20-tallet.

Ferjeturen blir med denne båten - Queen of Chilliwack bygd i Horten sjøsatt i 1978, da med navnet Bastø I.

Queen of Chilliwack - eller Bastø I

Her er noen bilder fra Port Hardy, det kan fort bli noen flere ørnebilder :-)

Qaurterdeck Inn	Småbåthavna i Port Hardy
De fleste ørnene har tilhold i trærne her	Havn for større båter og fiskemottak
To unge søsken	Close up
Og her fikk ravnen være med på bildet	Et par ravner i masta, bringer sikkert lykke