Going to The Sun Road

Denne bloggeren har fått prøve seg av noen av de flotteste kjørerutene på det nord-amerikanske kontinentet (enda gjenstår mange!):

• Highway 1 fra San Francisco til San Diego
• Deler av Route 66 (vest)
• Veien gjennom Valley of The Gods i Mojave-ørkenen
• Deler av The Inside Passage (ferje Port Hardy - Bella Coola) og
• The Icefields Parkway fra Tête Jaune til Banff

I dag har vi opplevd med alle sanser kunstverket Going to The Sun Road

Wow - sier jeg, dette tar kaka. Hva de andre rutene har i mengde av spennende og flotte inntrykk, har denne snaut 80 kilometer lange veistrekningen i komprimert skjønnhet. Vann, fjell, breer, skog, markblomster og sollyset. Wow -her er det fantastisk flott!

Om vi så bjørn i dag? Jovisst gjorde vi vel det. Et stykke inn i dalen - vi holdt behørig avstand til tre busser fulle av tyske og japanske turister på veien foran oss - så kom det plutselig en svartbjørn flyvende over veien. Ikke store karen, kanskje en ett-/to-åring. Men like fullt en ordentlig svartbjørn! Så nå har vi fått med oss tre av sorten! Ble ikke noe bilde av denne krabaten heller - går veldig fort!


Jeg lar denne karusellen av bilder formidle noen fattigslige inntrykk fra Going to The Sun Road. Virkeligheten er sååå mye bedre.

Det siste bildet i karusellen viser motellet vi har tatt inn på i Bonners Ferry; Kootenai Valley Motel. Et eldre motell, med gode kvaliteter og sengeplasser til alle oss tre gutta. Etter Going to The Sun Road, fulgte vi Highway 2 til Bonners Ferry. Dette er en vei som krysser kontinentet, starter i vest ved Everett i Washington til Maine i New England. Det meste av strekningen er god, gammeldags 2-felts vei. 

I morgen bærer det sørover til Kennewick! Vi gleder oss til å treffe James og familie...