Vi rusla litt rundt - på jakt etter fredspipe. Stoppa opp utenfor sheriffens kontor, men der hadde de heller ikke fredspipe. Konfliktråd, tenkte jeg, har de ikke konfliktråd? Der hadde det vel passa bra med fredspipe!
Faktisk, selv om vi var inne i to-tre rendyrka "indianerbutikker" var det ingen som hadde fredspipe på lager. De kunne skaffe, men det hjelper jo så lite.
Turen videre gikk gjennom Yakima-dalen med alle frukthagene og vingårdene og til slutt svingte vi inn på Scenic Byway US12. Med en gang så vi at landskapet forandret seg, med dalsider, elva Oak Creek i dalbunnen og trær opp etter liene. Fortsatt tørt og svidd på bakken, men mer livlig landskap.
Veien tok oss helt opp til White Pass hvor vi skal bli denne natta. Dette er et vintersportsted (alpint) og vi bor i et anlegg med mange private leiligheter som leies ut på sommertid når eierne selv ikke bruker dem. Vi har en leilighet med 9 sengeplasser så denne natta får vi alle hvert vårt rom og hver vår dobbelseng! Det er dårlig med mat i området, derfor fikk Mats oppdraget med å mekke vår egen frossenpizza.
Vi kom så pass tidlig til stedet, at vi bestemte oss for å dra videre opp mot Mount Rainier utpå ettermiddagen. Det var smart; vi kom opp i store bil- og menneskemengder. Og brukte mye mer tid enn vi hadde regnet med.
Det var en kjempeflott tur og en mektig naturopplevelse.
På vei inn langs Oak Creek
|
Bak oss var det tørrsvidde bakker
|
Oak Creek
|
Første møte med Mount Rainier
|
Litt nærmere
|
Området like ved
|
Så langt vi kom innpå det vel 14 tusen fot høye fjellet
|
Her er skibakken i White Pass, sett fra verandaen
|
Med mindre det dukker opp fritt wifi-område på flyplassen i morgen torsdag, var dette det siste "direkte" innlegget. Kl 16:30 torsdag (Stillehavstid) skal vi etter planen komme oss opp i lufta med Icelandair til Reykjavik og derfra videre til Oslo - Gardermoen hvor vi beregner å lande 12:20 (norsk tid).
Kommer nok med en aldri så liten oppsummering en dag om ikke så lenge...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar