Postkort fra Bella Coola Valley

Etter lunsj tok vi oss en tur ca 5 mil innover i dalen, samme vei som vi skal kjøre søndag. Vi snudde ved foten av The Hill, eller ved starten av Freedom Road. Dette er en veistrekning som fortjener å bli nevnt.

Det hadde seg nemlig slik at Bella Coola Valley var isolert i den forstand at man bare kunne komme til dalen med båt eller fly eller til fots. Innbyggerne i Bella Coola hadde bedt om veiforbindelse lenge, men fått avslag fra myndighetene i British Columbia. i 1952 slo en del innbyggere seg sammen, og med 250 dollar, en dynamittgave, lånt utstyr og frivillige, startet arbeidet med å rydde vei. Stor grad av besluttsomhet og steinhardt arbeid ga resultater. Etter 2 år ble veien åpnet, med de offentlige myndigheter til stede. Veien opp The Hill har 11 klatresvinger og en stigning på 11%. Vi rapporterer mer om dette i morgen.

På vår ettermiddagstur i herlig sommervær med 33 graders varme, gjorde vi flere stopp - her er noen postkortbilder

Fire bilder fra Tweedsmuir Lodge

På skiltet i bildet over står det:
Bjørner har fortrinnsrett til vei ved Atnarko River. Hvis en bjørn kommer inn i området, vennligst trekk tilbake eller returner til bilen inntil bjørnen har passert. Å unngå å rette seg etter denne bestemmelsen kan medføre bøtlegging.


Vi har (dessverre) ikke truffet på bjørn, enda. Dette henger nok sammen med at det fortsatt er bær tilgjengelig i åsene omkring og tilsiget av gyteklar laks enda er et par uker fram i tid. MEN, vi har ikke gitt opp håpet om å treffe på en bjørn - det kan meget vel skje i morgen på vår vei opp i fjellheimen over til Williams Lake.

Det kommer fram av bildene at vi gjorde en stopp for besøk i Tweedsmuir Lodge, et standsmessig hotell i naturparken. Vi bevilget oss en iskald cola på verandaen, og passet på å få med et bilde av Mats på hockeyrommet!

Her henger trøyer tilhørende det svenske og canadiske hockey-laget, og selvsagt The Canucks!!