I formiddag har vi vært en ny rundtur i Hagensborg og Bella Coola. Flere av de vi har snakket med, har fortalt om de norske som kom hit på slutten av det 18. århundre. På godt og vondt. Saken er, kort fortalt, at det var en del motsetninger i de norske bosetningene i Dakota. De mest rett-troende mente at naboene ble for liberale og lettlivede av livet i det lovede land. Derfor valgte fundamentalistene å dra vestover. De tok seg over til Seattle og Victoria på Vancouver Island og derfra videre med dampbåt til Bella Coola. På den tida var det mest Native Canadians som bodde her. Disse fikk avsatt sitt område helt nede ved sjøen, mens nordmennene fikk seg områder å rydde, bygge og bo noen kilometer inn i dalen.
Det er veldig tydelig å se på bygningene at her er det norsk byggeskikk. Jerry som drifter det anlegget vi bor i nå, er tømmermann. Han sier han har studert bygningene nordmennene satte opp og at han er imponert over hva de fikk til. Det ble ikke brukt rundtømmer. De sagde ned trær i den kraftige sedertre-skogen og hadde verktøy/utstyr til å lage plank som de så laftet.
Vi svingte en tur innom i skogen på Walker Island for å se nærmere på disse svære trærne.
Og så svingte vi innom en kirkegård, tenkte vi skulle sjekke norske gravstøtter. Men så viste det seg at den kirkegården vi besøkte tilhørte First Nations avdøde. Ikke mindre interessant det.
Flere bilder
her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar